Det italienske registeret

Agrigento · Valley of Temples
En peristasis på seks ganger tretten søyler, reist omkring 440 f.Kr. Byrået fører det som det best bevarte av sitt slag og tilskriver dette fraværet av senere forbedringer. Templet hviler på et krepidoma av fire trinn; skaftene måler seks meter, skåret med tjue kannelurer og gitt den svake svulmingen grekerne rettet øyet med. Byrået bemerker at korreksjonen ble anvendt på et bygg de fleste ser nedenfra, der den trengs minst, og beundrer grundigheten.

Florence · Santa Maria del Fiore
Påbegynt i 1296; kuppelen ble lukket i 1436 og er fortsatt den største murkuppel som er reist. Byrået fører intet tilsvarende i registeret og har sluttet å lete. Utkastet er Arnolfo di Cambios, kuppelen Brunelleschis, og hundre og førti år skiller de to. Domkomplekset har vært del av en verdensarv siden 1982. Byrået bemerker at bygget sto ferdig lenge før det ble innskrevet, og finner rekkefølgen tilfredsstillende.

Milan · Santa Maria Nascente
Påbegynt i 1386 og erklært ferdig i 1965. Byrået har gjennomgått mappen og regner fem hundre og syttini år som en rimelig frist for en katedral. Taket bærer 135 spir, et tall registeret trykker som talt og ikke som anslått. Midlene manglet ofte nok til at spirene en tid ble tilbudt til adopsjon. Byrået regner et byggverk betalt i avdrag over seks århundrer som ikke uferdig, bare tålmodig.

Naples · Piazza del Plebiscito
Anlagt i 1816 og fullført i 1846, under en kuppel på femtitre meter. Byrået finner tretti år for en offentlig plass uanselig. Kirken ble påbegynt av én hersker og fullført av en annen, som beholdt kolonnaden og endret dens formål. Kuppelen regnes som et svar på Pantheon i Roma, over noen sytten århundrer. Byrået har sammenlignet de to innførslene i registeret og nekter å rangere dem, med den merknad at den senere i det minste hadde den tidligere å se på.

Palermo · Arab-Norman See
Reist i 1185 på stedet for en bysantinsk basilika. Byrået legger bygget under sammenhengende bruk og nekter å datere grunnmurene. Kirken ble bygd av en normannisk erkebiskop for en normannisk konge, i en by som hadde vært arabisk i manns minne, og den viser alle tre i samme fasade. Senere århundrer la til det de hadde. Byrået har gitt opp å skille lagene og fører nå bygget som én innførsel, slik det ses.

Pisa · Cathedral Square
Stabiliseringsarbeidene mellom 1993 og 2001 førte hellingen tilbake til 3,97 grader, fra fem og en halv. Byrået fører tårnet som i lodd, med forbehold. Grunnmurene ble lagt 9. august 1173, på grunn som begynte å gi etter før tredje etasje. Tårnet måler 55,86 meter på den lave siden og 56,67 på den høye, åtti centimeters forskjell mellom to mål av samme bygg. Byrået fører begge og har ikke tatt stilling.

Pompeii · The Forum
Begravd under fire til seks meter aske i år 79, og i hovedsak bevart av den. Byrået legger utbruddet under bevaringstiltak, utilsiktede. Byen talte da ti til tjue tusen innbyggere. Utgravningene begynner i 1748 under Roque Joaquin de Alcubierre, som ikke straks fastslo hvilken by han hadde funnet. Byrået bemerker at stedet var bedre kjent før det ble begravd enn i de halvannet tusen årene som fulgte.

Rome · Flavian Amphitheatre
Åpnet i år 80 og beregnet på femti tusen plasser. Byrået fører amfiteatret som stående, delvis, og legger de utestående reparasjonene under langtidsvedlikehold. Byggingen begynner i 72 under én keiser og slutter i 80 under hans sønn. Anslagene over kapasiteten går fra femti til åtti tusen alt etter århundre; registeret trykker det lave tallet, etter det prinsipp at en salplan ikke skal være optimistisk. Byrået har ikke funnet noe tilsvarende byggverk som ennå tjener offentlige forsamlinger.